Utenfor husets fire vegger – eller hvor?

Hei igjen!

Jeg er tilbake med ny blogg etter å ha vært borte siden august.

Grunnen til det er at jeg i september fikk forfatterstipend fra SFS – Sámi fágagirjjálaš čálliid- ja jorgaleaddjiidsearvi som er samisk faglitterær forfatterforening.

Med stipendet skrev jeg boka “Áhku ja mun. Iešbirgejumi servodagas modernavuhtii ja máŋŋemodernavuhtii Sámis”. På norsk: “Mormor og jeg. Fra selvbergingssamfunnet til moderniteten og sen-moderniteten i Sápmi”.

Den første delen handler om min áhku (utt.áhko) – mormor Elle Máret Porsanger som levde i tre århundrer i Buolbmát – Polmak ved Tanaelva. Hun var født i 1899, levde på hele 1900 tallet og døde i 2002. Hun ble altså 102 år gammel. Hun fødte 16 barn, tre av dem levde bare kort tid før de døde. Tretten andre vokste opp. Ti av dem blant dem min mor, lever enda og er godt voksne.

I den andre delen beskriver jeg samfunnsendringa som skjedde i hennes tid. Selvbergingssamfunnet som áhku var del av, holdt seg helt til 50-60 tallet. Husholdet som kvinnene var hovedansvarlige for, var den viktigste enheten i samfunnet. I Polmaksamfunnet og i Sápmi for øvrig strakk husholdet seg langt utover ”husets fire vegger”. De hentet nesten all mat og materialer fra utmarka. Det som gjorde overlevelse mulig var ”verdde-systemet”. Det er et samisk vennskapssystem som innebærer bytting av varer og tjenester. Áhku var del av verdde-systemet i sitt samfunn. Hennes ”verddet” som også var husholdskvinner, bodde ved Deatnu – Tanaelva, i Tanafjorden og i Vadsø.

Felleskapssamfunnet

Så satte moderniseringen inn etter krigen. Jeg tar utgangspunkt i sosialantropolog Tord Larsen som beskriver moderniseringen som en egen ideologi med basis i europeisk kultur. Som koloniserte store deler av verden. Denne ideologien valset inn over Sápmi og Polmaksamfunnet. På godt og ont. Moderniteten latterliggjorde og undertrykte urfolks gamle verdier og kunnskapssystem. Det gjorde at etterkommerne av áhkus generasjon begynte til dels å skjemmes over tusenårig kunnskap og samisk forståelsesverden.

Selvbergingssamfunnet var også et kollektivt samfunn, der alle var del av felleskapet. Sen-moderniteten som kom på begynnelsen av 1990 tallet gjorde at det kollektive samfunnet gikk enda mer i oppløsning. Samfunnet ble enda mer individualisert. Når jeg sammenligner selvbergingssamfunnet på áhkus tid der alle hadde tilhørighet i et sosialt felleskap, med vår tid, så er forskjellene som mellom natt og dag. Enda det bare er seksti år siden. Livet var fysisk hardt for folk i áhkus generasjon. I dag vil jeg si at det i mange sammenhenger er like hardt for ganske mange. På en annen måte. I vår tid er det mentalt krevende å være menneske. Det er nemlig grenseløst hvordan enhver av oss, blir utfordret til å realisere oss selv. Og å tenke på vår identitet.

 

Jeg holder på å utvikle nettkurs om dette.

Skroll deg helt ned på siden – og legg igjen navn og e-mail adresse helt nederst. Så vil du få mer informasjon om det.

 

Gode vibber fra Jorunn

Comments

Kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>