En stifinner – er du det?

Å være stifinner kan være vanskelig noen ganger. Det er min erfaring. Har du opplevd det? Det er sommer, og i landskapet vårt fins stier som går innover i skog og mark. Til bestemte steder. Eller til hemmelige steder. Eller de bare fortsetter i det uendelige. Stien kan også møte andre stier. Og krysse dem. Noen steder er det et nettverk av stier.

Jeg vokste opp med at vi høstet av naturen. Å kunne finne stier i utmarka var derfor veldig avgjørende. Foreldrene våre planla hvilke stier vi skulle følge for å komme til bestemte steder. Jeg lærte tidlig at det er lettere å gå i naturen, når du går etter en sti. Stiene er ofte korteste og alltid letteste vei mellom to steder. Og de er tilpasset terrenget. Stiene gjorde at vi ikke trengte å sløse unødig med kreftene. De som ikke behersket kunsten å finne de riktige stiene, ble ansett for å være klossete.

Når jeg går i skog og mark med min mor, så er hun veldig opptatt av å finne den riktige stien. Hun vet også hvor de går. Vi elsker å gå etter stiene, i stede for å kjøre med ATV. Hun er kjempegod til å holde seg til stien når hun er på vei til et bestemt sted. Min mor er vokst opp i naturen. Så hun har sansen for stier. ”Å, der går en sti!”, kan hun utbryte. Snakk om å ha blikk for stier! Hun kan se dem på lang avstand. Som spor i terrenget, noen ganger er de veldig utydelige. Hun har kulturell kunnen om natur. Hvordan kan hun se stier på lang avstand? Jo, hun er selvfølgelig vant til å se etter dem og vet hvor stier kan gå. Langs et bekkefar, eller etter en fjellkam. Stiene kan også være opptråkk av dyr. Noen ganger ser man stiene bare så vidt i terrenget. De kan også være overgrodd, sånn at bare deler av stien synes. Eller landskapet endrer seg sånn at stien kan forsvinne.

Når jeg går etter gamle stier, så liker jeg tanken på at generasjoner har gått stien før meg. De har noen ganger bært tunge bører. Mine formødre og forfedre. Folk før oss.

 Min egen sti

Jeg har også min egen sti. Det er en sti som ble brukt mye før i tiden. Det er veldig sjelden at andre enn jeg går der nå til dags. Stien min gir meg medisin for sjelen. Den er verdifullt på lik linje med andre ting av verdi som jeg eier. Kanskje enda mer? Den er som en venn. En venn som alltid er der for meg, i sommerhalvåret. Jeg har en sti jeg har vendt tilbake til hver sommer i over tjue år. Jeg har også funnet stier andre steder der jeg har bodd. Stiene mine har bidratt til at jeg har fått sjelefred. Eller kunnet bearbeide sorger. Eller kriser. Ja, jeg har til og med gått etter stien og grått. Eller vært så lett på foten, av pur glede.

Da sneen hadde tint i vår ,så bega jeg meg etter stien min for første gang i år. Hva så jeg ved stien min? Et revehi. Med revespor. For en overraskelse det var!

revehi2014-06-04 10.43.18

 Har du din egen sti?

Hvis du har en sti du går ofte eller av og til, så har du en verdi i livet. Har du tenkt på det? Der kan være til stede i nu`et. Du kan reflektere. Og visste du, at når du går så aktiverer du både høyre- og venstrehjernehalvdel. Det gjør at når du vandrer på stien, så kan du få svar på spørsmål du har. Eller løsninger på problemer. Plutselig mens du går der, så går det opp et lys for deg.

Kanskje du også som min mor, er god til å finne riktig sti? Og når to eller flere stier krysser hverandre, så vet du bare hvilken sti du skal velge? Bare ved å bruke intuisjonen. Eller du bare bestemmer deg for å utforske det som måtte finnes der? Våger du deg noen ganger også ut på en fremmed sti? Med den tro at du kan finne frem?

Noen gang tenker jeg at stien kan minne om livsveien. Å våge seg etter en fremmed sti, kan sammenlignes med å våge det uforusigbare. Å våge livet. Tør du å gå etter en smal sti, eller trenger du en bred sti, der mange vandrer? Eller holder du deg til en opptråkket vei? Å finne overraskende ting etter en sti som snor seg i landsskapet eller skogen, kan sammenlignes med det å ta det som kommer, i livet. Stien kan gjøre at vi ikke går oss vill. Og finner frem, dit vi har tenkt oss.

Hvis du ikke har en sti, kan du kanskje finne en? Den behøver jo ikke være lang.

Jeg er glad du tok deg tid til å lese dette. Jeg vet du har det travel. Jeg blir glad hvis du legger igjen en kommentar i kommentarfeltet nedenfor.

Comments

Kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>