Ekstrovert eller introvert – hva er du?

Vi lever i en tid som dyrker selvrealisering og selvhevdelse, skriver Susan Cain i boka ”Stille – Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke”.

Hun skriver om hvordan det er å være stille, lyttende og innadvendt i en verden som dyrker høyrøstet selvrealisering og selvhevdelse. Hvorfor er det blitt sånn? Når jeg leser boka hennens, så får jeg den forståelsen at det er det kapitalistiske samfunnssystemet her i den vestlige verden som har gjort at vi idealiserer den handlende, kraftige og praktisk orienterte mannen, “realisten”. Han som snakker høyt. I kontrast til tenkeren, drømmeren, idealisten og den sjenerte. Den første har merkelappen ekstrovert, og den andre introvert.

Det var Jung som først beskrev personlighetstypene ”ekstrovert” og ”introvert” og forskjellene dem i mellom. De ekstroverte beskrives slik: Åpenhjertig, sprudlende, omgjengelig, selskapelig, lettstimulert, dominerende, selvsikker, aktiv, risikosøkende, tykkhudet, sorgløs, djerv og komfortabel i rampelyset.

De introverte beskrives på følgende måte: Ettertenksom, innesluttet, leseglad, beskjeden, sensitiv, tankefull, alvorlig, grublende, fintfølende, introspektiv, forsiktig, rolig, måteholden, ensomhetssøkende, sjenert, risikoavers, tynnhudet. De introverte har ofte også ydmykhet og  viljestyrke.

De utadvendte hylles

At den ekstroverte blir oppfattet som den ideale personlighet har sammenheng med verdisystemet om at vi skal ”selge” oss selv. Det forutsetter igjen en fryktløs selvpromotering og kravet om synlighet. Vi må vise oss fram, fortelle om bragder og ambisjoner, framheve vårt potensial, skaffe oss oppmerksomhet ved å bidra i alle slags diskusjoner eller konkurranser. ”Vi føler oss stadig mer presset til å være underholdende, selge oss selv og aldri gi synlig uttrykk for usikkerhet.”, skriver Cain. Kjenner du deg igjen?

Det eksisterer en holdning om at det er uakseptabelt å være stille. Barna våre oppdras også til å være selvhevdende. Cain hevder at introverte barn også blir tvunget til å være ekstroverte. Foreldre og skolen godtar ikke deres lynne som introverte. Det får dem til å oppleve at det ikke er OK å være dem.

 Hva med oss innadvendte?

Cain spør, har vi egentlig mistet den introverte – innadvendte av synet, og verdsetter vi ikke lenger egenskapene de innadvendte representerer?

En-tre del av oss er såkalt introverte. Jeg er en av dem. Hva innebærer så det? Helt siden jeg kan huske har mitt lynne og væremåte vært innadvendt. Jeg ville lese og tenke mye. Og var som barn dypsindig. Selskapeligheter og fester med masse folk og støy har ikke vært min greie. Når jeg deltar på konferanser eller store møter, så må jeg innimellom trekke meg tilbake en stund. Jeg har funnet ut at jeg trenger det for å hente meg inn igjen. Så går jeg tilbake til dem. Cain er selv introvert. Jeg kjenner meg igjen i hennes beskrivelser om at den innadvendte søker ro og stillhet, og trenger mindre stimulans enn andre. De er mer uavhengige og individualistiske. “En introvert  foretrekker å jobbe alene, og ensomhet kan være en katalysator for innovasjon.” Hun/han er ettertenksom og tilbakeholden. Men også nyskapende og kreativ, og veldig ofte en god leder. Dette er også en bok om styrken i det å være introvert. Og hvordan man kan bruke sine introverte egenskaper på konstruktivt vis. Mange av oss introverte opplever det som slitsomt å være ”selgerpersonlighet” og det evige kravet om å være sosial.

img-goldfish

 

Ekstroverte og introverte – hva så?

Cain skriver at kulturen vår har ofret noe betydningsfullt på veien ved at vi har gjort en dyd av å være ekstrovert. Hun siterer Anais Nin: ”Vi har bekjempet den indre reisen, vår søken etter kjerne. Dermed har vi mistet kjernen vår og er nødt til å finne den igjen.”

Å være for innadvendt kan absolutt være en hemsko for livsutfoldelse. For min egen del har jeg for lenge siden tatt til meg noen ekstroverte elementer. Som å engasjere meg konstruktivt og være aktiv deltaker i ulike sammenhenger. Jeg kompenserer min introverthet med å SE med-mennesker der de er, rundt meg. Og gi av meg selv.

– Hemmeligheten med et godt liv er å sette seg selv i rett lys. For noen er det rampelyset på Broadway, for andre er det under en skrivebordslampe. Finn ut hva det er meningen du skal bidra med her i verden. Og sørg for at du gjør det.

Om vi er introverte eller ekstroverte, så betyr det ikke at atferden vår er forutsigbar, under alle omstendigheter. Vi er alle herlig komplekse personlighetstyper. Så la oss prøve å inkludere de gode sidene ved både det ekstroverte og introverte, i oss. Og ta vare på hverandres lynne.

Hva er du, introvert eller ekstrovert? Skriv dine personlige erfaringer om dette.

Jeg vet du har det travelt, så jeg er takknemlig for at du tok deg tid til å lese dette. Del også gjerne, hvis du synes noen andre kunne trenge dette.

Comments

Kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>