Du ser ikke ting som de er, men som du SJØL er. Hva betyr det?

Du ser ikke ting som de er, men som du SJØL er. Hva betyr det?

Jorunn foto
Har du tenkt på at du ser ikke fakta i verden, men du ser ”virkeligheten” sånn som DU sjøl er?
Hvorfor det? Det er fordi vi alle har våre egne filtre i hjernen vår. Filtre som filtrerer bort det, det bestemmer vi ikke skal se. Og det som vi skal se.
Ingen menneske på jorda har det samme filtret. Mange av oss tror allikevel at det vi ser og opplever i hverdagen faktisk er sånn som det er i ”virkeligheten”. Sånn er det nok ikke. Filtrene våre bestemmer det hva vi skal se og oppdage.

Filter – hva er det?
Troene, overbevisningene og verdiene mine ligger der som kraftige filtre foran alt jeg opplever. De er som dørvakter inn til sinnet mitt.
Vi trenger filter i hjernen. Hvis vi ikke hadde hatt filter, så ville vi tatt til oss alle de hundre og ørten ting vi registerer i hverdagen. Det ville ha overbelastet hjernen vår, sånn at vi ikke villet kunne fungere. Vårt filter siler ut hva det forholder seg til, og hva det lar passere. Det skjer på det ubevisste planet i oss.

Hvorfor ser jeg verden sånn som JEG er?
Det er fordi jeg har fra min barndom og fra opplevelsene på min livsreise fått mine egne personlige tro`er, verdier og erfaringer. Ut i fra disse, så har jeg etablert mine egne overbevisninger. Vi har alle våre egne troer, verdier og erfaringer. Mine og dine er ikke like. Selv om de kan ha mye til felles.
Da jeg gikk i sjette klasse gjorde jeg det elendig på en matteprøve. Også fordi jeg hadde fått min første mens. Da fikk jeg tro`en: ”Jeg er dårlig i matte”. Det gjorde at jeg etter denne prøven ikke jobbet så mye med matte heller. Og denne tro`en ble jo derfor selvbekreftende. Min veninne har fått denne tro`en av sin mor: Jeg er ikke pen nok, så jeg vil aldri finne en mann som vil ha meg. Denne tro`en har hun bært på i hele sitt voksne liv. Hennes tro har bidratt til å filtrere ut menn hun kunne ha valgt. Hun ser verden gjennom filtret: Jeg er stygg.

Vi må endre uhensiktsmessige filtre
En sånn tro er jo veldig uhensiktsmessig. Ikke sant?
Noen av tro`ene våre er nok gitt oss i beste mening, for at vi skulle bli bedre. Men de kan allikevel fungere veldig uhensiktsmessig for oss. Og begrense livsopplevelsen. De kan hindre meg i å se en situasjon med åpent blikk. Og de kan være begrensende for min livsutfoldelse. Filtre som begrenser vårt liv blir som usynlige tvangstrøyer. De styrer valgene våre mer enn vi er klar over. De blir som bremseklosser i livet.
Da må vi endre tro`en og få et anna filter.

Blogg1.9
Når vi endrer filteret vårt, så ser vi noe annet
Først må du erkjenne at du går rundt med mange tro`er. Og ikke med universelle sannheter.
Bli bevisst hvilke troer du har. Kan noen av dem fungere negativt for deg? I så fall, skift dem ut. Lag en setning som bygger deg opp. Og gjenta den mange ganger hver dag. Da endrer du ditt filter. Og du vil se virkeligheten på en annen måte. Du kan nemlig velge troer som: ”Jeg er god nok!” ”Jeg kan oppnå drømmen min!” Og alle de tro`ene du ønsker deg.
Når du har gjort det, så begynner filteret ditt å slippe inn mer hensiktsmessig informasjon. Du vil kunne gjenvinne en frihet til å tro, på en helt ny måte.

Jeg holder på å utvikle nettkurs om å ta vare på og integrere de gode mellommenneskelige verdiene som eksisterer i vår kultur. I kurset vil du få verktøy til å finne den livgivende retningen i livet. Og å integrere den den universelle kunnen om menneske og natur.
Gå på høyre siden her. Og legg igjen navn og e-mail adresse. Så vil du få mer informasjon om det etterhvert.
Varme hilsner fra Jorunn ☺
PS: DEL gjerne denne bloggen, hvis du kjenner noen som kunne trengt det.

Visste du at en stor del av den du er, avgjøres i tarmen din?

Visste du at en stor del av den du er, avgjøres i tarmen din?

20140526-144906


Tarmen vår er med på å bestemme hvem vi er. ”Vi har hittil i altfor stor grad tilskrevet hodet hele vår opplevelse av livet. At velvære, glede og tilfredshet er noe vi tenker oss til i hjernen”, skriver Giulia Enders i boka si ”Sjarmen med tarmen”.
Hvis vi plages av usikkerhet, angst eller depresjoner, skammer vi oss over at computeren i øverste etasje tilsynelatende er ødelagt. Vårt ”jeg” er imidlertid mye mer enn som så. Mye av dette er det tarmen vår som står bak.

Tarmhjernen
Enders skriver ”Tarmen vår er et fantastisk organ! Behandler vi den pent, viser den sin takknemlighet: Den bærer oppe to tredjedeler av immunforsvaret vårt og tryller frem energier vi trenger for å leve.” Hun skriver videre at dårlig humør, glede, usikkerhet, velvære eller bekymringer kommer ikke bare fra hodet. Vitenskapens hodefiksering har lenge gjort oss blinde for det faktum at jeg-et er mer enn bare hjernen.
Tarmen har ikke bare ufattelig mange nerver, den har også en hel flåte av forskjellige signalstoffer, materialer til isolering av nerver og koplingsmåter. ”Det finnes bare ett organ som har et like stort mangfold – hjernen.” Tarmens nettverk av nerver blir derfor også kalt tarmhjernen, nettopp fordi det kjemisk sett er like komplekst.
tarmen
Direkte kommunikasjon mellom tarmen og hjernen
Nervus vagus – vagusnerven er den viktigste og raskeste veien fra tarmen til hjernen. Enders skriver at den løper gjennom mellomgulvet, mellom lungene og hjertet opp til spiserøret, og videre gjennom halsen til hjernen. Nerven fungerer som en telefonledning til sentralen i hodet. Hjernen trenger denne informasjonen for å kunnne danne seg et bilde av det som foregår rundt omkring i kroppen. Tarmen kan gi opplysninger om oss som hjernen ellers aldri ville ha fått kjennskap til. All denne informasjonen samler tarmen ikke bare ved hjelp av et oppmerksomt nervesystem, men også gjennom en enorm overflate. Det gjør den til det største sensoriske organet i kroppen.

Hvordan kan vi få tarmen til å jobbe til det beste i oss?
”En tarm som ikke føler seg vel, kan påvirke humøret vårt på en mer subtil måte. Og en sunn, velnært tarm kan på en mer diskrè måte gjøre stemningen bedre.”, skriver Enders. Hvis vi ønsker en velfungerende tarm, og på den måten et balansert ”jeg”, så må vi unngå det som kan skape ubalanse. Det er bl.a. for mye fruktose/fruktsukker og glukose som bl.a. fins i mel. Og vi må unngå å få irritabel tarm. De som rammes vil oftere enn gjennomsnittet være plaget av angsttilstander eller depresjoner. Det kan skje ved for mye stress. Stress skaper ubalanse i kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen. Stress hemmer også fordøyelsen, og gjør at vi får mindre energi.

Ta vare på tarmen din! Den bidrar til livskvaliteten din.

Jeg holder på å utvikle nettkurs om å ta vare på og integrere de gode mellommenneskelige verdiene som eksisterer i vår kultur. I kurset vil du få verktøy til å finne den livgivende retningen i livet. Og å integrere den den universelle kunnen om menneske og natur.
Gå på høyre siden her. Og legg igjen navn og e-mail adresse. Så vil du få mer informasjon om det etterhvert.
Varme hilsner fra Jorunn ☺
PS: DEL gjerne denne bloggen, hvis du kjenner noen som kunne trengt det.

Hva vi alle burde vite for å få til vinn-vinn kommunikasjon

Hva vi alle burde vite for å få til vinn-vinn kommunikasjon

20140526-114218-2
Har du opplevd dette?
«Du sa at …»
« Nei, det gjorde jeg ikke.»
«Jo da, det gjorde du.»
«Nei, du husker feil!»
«Tull. Jeg hørte godt hva du sa.» osv.

Du innser kanskje at denne samtalen er på vei til å utvikle seg til en krangel? Jeg har opplevd det mange ganger. Det har nok du også.
Hva handler det om? Jo, de to personene i denne samtalen tror begge at det er de SJØL som har forstått rett, det den andre sa. De tror begge at sitter på den hele og fulle sannhet. De innser ikke at det de har oppfattet hva den andre sa, er ikke selve SANNHETEN. Men deres EGEN oppfatning, eller tolkning. Det som skjedde var følgende: Jeg hørte hva du sa. Deretter så FORTOLKET jeg deg. Altså to ting skjedde: Det jeg hørte deg si. Samtidig som jeg la på min egen fortolkning av hva du sa. Jeg tolket det du sa inn i MIN egen forståelse. Det du sa fikk dermed et annet innhold hos den andre, enn det du sjøl hadde ment. Du blir irritert over at jeg ikke oppfattet hva du mente å si. Og du registerer også at jeg har forstått det du mente, på MIN måte. Alt dette skjer ubevisst mens vi snakker eller kommuniserer.
Vi oppfatter alle virkeligheten på vår egen måte
Hver og en av oss oppfatter nemlig virkeligheten eller fakta på vår egen måte. Mange av oss vet ikke at vi hele tiden fortolker det vi hører, inn i vår egen forståelsesramme. Derfor havner vi lett i diskusjoner eller krangler om hvordan ting er eller ikke er. Begge tror de forvalter den ENE sannheten. I virkeligheten forvalter vi hver våre sannheter. Vi blir raskt stående i stampe når vi holder på sånn.

Vi tolker og konkluderer så altfor fort
En gang møtte jeg min venn Michael på gata. Jeg stoppet og ville slå av en prat med han. Han gikk forbi og så dyster ut, og svarte bare med “hei!”. Jeg konkluderte med at han sikkert var sur på meg. Jeg begynte til og med å finne ut hva han kunne være sur for. Jeg måtte etterpå spørre meg selv: ANTAR jeg at han er sur på meg? Eller er han det I virkeligheten? Vinn-vinn kommunikasjon Vi tolker og konkluderer ofte så altfor fort. Han var sånn, det betydde det. Kjenner du deg igjen? Det gjør jeg. Sånn skaper vi unødige misforståelser.

Hva skal vi da gjøre da? (mer…)

5 ting vi burde gjort mer av i livet?

5 ting vi burde gjort mer av i livet?

20140526-104012

Foto: Ola Røe

Hva er det folk angrer på at de ikke gjorde i livet, når de ligger for døden?

Den australske sykepleieren Bronnie Ware spurte over hundre personer som hadde fått beskjeden om at de skulle dø. Spørsmålet hun stilte dem var, hva angret de på at de ikke gjorde? Eller tenkte, at de burde ha gjort mens de levde? Fem temaer skilte seg ut. Hun skrev bok om det. www.amazon.com/…TopFiveRegretsDying/…/14..

Nummer en var:

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve livet, der jeg var meg selv. (mer…)

Få “dommeren” i deg til å jobbe på lag?

Få “dommeren” i deg til å jobbe på lag?

20140526-120346

Tenker du på at du har en dommer inni deg, i din bevissthet? Ordet “dommer” får deg sikkert til å tenke på en dame eller mann med svart kappe. Som bestemmer hva som er rett og galt.

Vi har alle en dommer i vår bevissthet. I bevisstheten vår har vi alle en (mer…)

Har du AUU eller WOW hjerne?

20140526-140334

Visste du at det er to slags personer i verden? De som har AUU hjerner, og de som har WOW hjerner. De fins over hele verden. Og de har fantes så lenge menneskeheten har vært på jorda.

Hva er nå det slags folk, spør du? Og så lurer du sikkert på, hvilken av dem du tilhører.

AUU hjernene, hva med dem?

(mer…)

Er svaret på problemet ditt mye nærmere enn du tror?

Winter butterfly

Svaret på problemet ditt kan være mye nærmere enn du tror, hva mener jeg? Jo, du trenger desperat en verdi eller svar på et konkret problem. Du begynner å lete. Du begynner å tenker at du må dra en plass langt bort. For å finne svaret, eller finne den tingen som kan løse ditt problem. Kjenner du deg igjen?

Svaret på problemet mitt var veldig nær

(mer…)

Hold seilene dine oppe – ikke gi opp

seilbåt 2

For all del, hold seilene dine oppe, ikke ta de ned.

Hva mener jeg med det? At livet er som å være på en seilbåt. Noen ganger driver du bare rundt i båten din, uten at det skjer noe av det du vil skal skje. Du opplever stillstand. Det er ikke vind i seilene. (Du trenger ikke ha en seilbåt eller kunne seile for å få læring av denne teksten.)

(mer…)

Har du diamanter begravd i hagen din?

images

Kanskje har du diamanter nedgravd i hagen din?

Hva mener jeg med det? Nei, ikke at du skal begynne å grave i hagen din etter ordentlige diamanter. Hva mener jeg da med at diamanter kan være mye nærmere deg enn du tror? Jo, det er når du desperat hadde trengt en verdi eller svar på et konkret problem. Du begynner å lete. Du tenker at du må dra en plass langt bort. For å finne svaret, eller finne den tingen som kan løse ditt problem. Kjenner du deg igjen?

Svaret på problemet mitt var veldig nær

(mer…)

Moder Jord-dagen i dag– hva betyr den for deg?

Moder Jord 4

I dag den 22. April er det den internasjonale Moder Jord-dagen. Hva betyr den for deg?

FN`s generalsekretær Ban Ki-Moon ber enhver av oss å bruke Jordens Dag – Earth Day til å bli bevisst påvirkningen som våre valg har på planeten vår. Og hva disse påvirkningene vil ha for fremtidige generasjoner.

Jordens Dag ble opprettet i 1970 og etablert i FN i 2009. Den feires i dag i 175 land. I år er grønne byer i fokus. Vi bør redefinere hva vi mener med fremskritt, er del av tanken bak denne dagen.

Hva betyr det for oss? Jo, at vi burde endre forståelsen av hva fremskritt er. I dag fokuseres det hovedsaklig på økonomisk fremskritt. Det har ført planeten vår til klimaendringer som vi ikke overskuer konsekvensen av. Vi burde heller måle fremskritt i forhold til hvordan vi ivaretar natur og menneske.

Moder Jord – Pachamama

(mer…)