Å hoppe før du er klar?

Er du av dem som våger å kaste deg ut i en utfordrende oppgave, selv om du ikke får det til i begynnelsen? Eller setter du deg på sidelinjen, eller ”på gjerdet” for å se på når den andre gyver løs på den vanskelige jobben? Du og jeg har sikkert opplevd en eller annen gang når vi har skullet gjøre en vanskelig og utfordrende stykke arbeid eller oppgave, at den andre eller de andre setter seg på sidelinja for å vente på hvordan du velger å gjøre det.

Du tar mot til deg og begynner på det vanskelige arbeidet. Så får du det ikke til, du mislykkes. Og så står du der og tørker svetten fra panna. Så sier den eller de som satte seg for å vente, eller ikke orket å gå løs på arbeidet: Ja, jeg sa jo at vi kan ikke gjøre det på den måten! Eller: Jeg tenkte helt fra begynnelsen, at dette vil aldri gå! De gjør nesten narr av deg som tross alt gikk løs på oppgaven – og gjorde feil.

Den eneste personen som aldri gjør feil, er den som aldri gjør noe. Dette sa Theodore Roosevelt engang på begynnelsen av det forrige århundret.

Hans råd var dette: Det er mye bedre å våge å gjennomføre vanskelige og utfordrende oppgaver og å gjøre feil. Og å oppnå anerkjennelse som er basert på at du våget å gjøre feil mens du holdt på. Og også mislyktes. Det heller, enn å tilhøre dem som aldri gidder eller tar ansvar. Ikke bry deg om dem, var hans råd. Utviklimgen skjer på grunn av dem som våger å ta utfordringene.

Du har sikkert også opplevd en eller flere ganger da du prøvde å gjennomføre en vanskelig oppgave, gjorde feil og prøvde igjen. Selvom du måtte tåle motstand. Eller at du ret tog slett mislyktes. Og endelig klarte du det, selvom du holdt på å gi opp. Eller hadde gitt opp noen ganger allerde. Men begynte igjen og fortsatte. Du opplevde en fantastisk mestringsfølelse. Ikke sant?

Vi har nemlig hver dag muligheten til å velge. Skal jeg være modig i dag, eller tør jeg ikke? Vi må våge å gjøre det som er vanskelig og ubehagelig. Om det er et nytt vennskap, viktig møte, vanskelig samtale, tungt arbeid. I stede for å sette meg ned å klage, så må jeg våge å vise hvem jeg er. Og synes. Om så bare for meg selv. Da er jeg et kjempende menneske. De gangene jeg har våget noe stort og klart det, så er jeg blitt kjent med min egen sårbarhet og ydmykhet. Å våge stort, gjør også livet meningsfullt.

Hopp FØR du er klar! Jeg liker uttrykket. For når er du egentlig klar? Hvis du begynner å vente, så kan det ta år. Og i mellomtiden kan du ha gått glipp av mye spennende. Slik som at du fikk oppleve å gjøre feil, som du lærte av. Og hvilken pris betaler du hvis du gir opp? Hvis du hopper når du er klar, så har du sannsynligvis hoppet for sent.

Så: Hopp- FØR du er klar!

Du har det travelt, jeg vet det. Jeg er takknemlig for at du tok deg tid til å lese dette.

Jeg blir glad om du legger igjen en kommentar i kommentarfeltet nedenfor.

Hvis du likte det, så DEL det gjerne med andre.

Comments

Kommentarer

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>